Atles verden

(Østlendingen) Fredag forsvarte 25-årige Harald Øverby fra Elverum doktorgraden sin på universitetet i Trondheim, trolig som den yngste doktorand noensinne.

På sju år har han tatt sivilingeniørstudiet, doktorgradsstudiet, grunnfag psykologi og mellomfag økonomi! Fra høsten får vi trolig glede av han lokalt: Han regner med å kombinere en post-doc-stilling på universitetet i Trondheim med en fagstilling på Høgskolen i Hedmarks avdeling på Rena. Og hør bare hvilken storkapasitet som da kommer tilbake til Hedmark, med fersk doktorgrad om framtidas internettløsninger: Harald Øverby begynte på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim rett etter videregående i Elverum. Sivilingeniørstudiet tok han på fire år i stedet for fem. Samtidig tok han grunnfag i psykologi. Doktorgrad-studiet har han også gjennomført et år raskere enn normalen. Samtidig har han tatt mellomfag i økonomi. På toppen kommer kurser i kjemi, medisin, markedsføring, personalledelse, fysikk og matematikk, som til sammen utgjør et års studium!

Opptil 70 timer i uka
Da Østlendingen intervjuet han lørdag formiddag, hadde han sin første lesefrie dag på lang tid. Fredagen besto av prøveforelesning og presentasjon av forskningsarbeidet. Etter en vellykket disputas fulgte middag med komiteen, familie og venner.
– I dag har jeg helt fri. Jeg skal treffe familie og venner som har reist hit fra Elverum, sier Øverby.
Over helga er det på’n igjen, med forberedelser til en konferanse i Barcelona om to uker, og med sensorarbeid.
Turbo-studenten har jobbet 60-70 timer i uka de siste årene.
– Hvordan har du motivert deg til å studere i slik fart?
– Jeg har alltid vært oppriktig interessert i det jeg har drevet med. Jeg har vært på universitetet og forsket til jeg har blitt lei. Så har jeg kanskje hatt lyst til å ta fatt igjen om kvelden. Jeg leser artikler foran TVen, og tenker på arbeidet i dusjen. Dette har blitt en livsstil, en hobby, sier han. Han bedyrer at han rekker mer enn forskning og lesing, og nevner trening, dataspill og fiske.

Utforske mange fag
Han tror det ville blitt kjedelig å gjennomføre studiene på kortere tid. Tilleggsstudiene har han tatt for å utforske mulighetene.
– Jeg var interessert i psykologi, men fant raskt ut at jeg ikke kunne bli psykolog. Økonomi kan jeg godt tenke meg å forske videre på i sammenheng med telematikk, sier han.
Han kommer ikke fra noen typisk akademiker-familie.
– Mamma er fabrikkarbeider på Nycomed, og pappa er sjåfør i kommunen, forteller han.
Han har hele tida vært svært faglig interessert, og hadde matematikk som yndlingsfag fra han begynte på skolen.
– På videregående hadde jeg over 20 seksere, noen femmere og et par firere. Snittet ble vel 5,6 eller 5,7 forteller han. På denne tida var han også med på kjemi-OL i Australia, og fikk bronseplass.

Mye å forske videre på
– Hvordan skal du motivere deg videre, når du allerede har nådd så langt?
– Jeg er på ingen måte ferdig, selv om jeg er ferdig med doktorgraden. Det er mye innen det samme temaet jeg har lyst til å forske videre på, sier han. Derfor er det helt uaktuelt å jobbe innen IT-bransjen.
– Skal du jobbe i private selskaper, får du ikke styre forskningen sjøl. Jeg har så mange ideer, og ser videre karrieremuligheter innen akademien, sier han.

Rena vs Trondheim
I løpet av uka må han bestemme seg for første jobbvalg: Han har tilbud om en ren forskerstilling på Institutt for telematikk på NTNU og en fagstilling på Rena.
– Grunnen til at jeg har lyst til å jobbe på Rena, er at jeg kan være med på å påvirke og bygge opp noe i mitt opprinnelige nærmiljø, sier han. På NTNU er alt mer etablert.
– Men jeg har altså mer igjen å forske på i Trondheim, i tillegg til at jeg har en samboer her som nettopp har startet på doktorgraden. Løsningen kan bli å takke ja til en deltidsstilling, sier han. Og vi venter spent!

Hentet fra Østlendingen 20. juni 2005

Sivilingeniør Harald Øverby (25) fra Elverum har redegjort for ulike aspekter ved optiske pakkesvitsjede nett, dvs. nett benytter optisk teknologi for å svitsje pakker i Internett, i doktoravhandlingen sin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU. Arbeidet vil bidra til å legge en basis for hvordan optiske pakkenett kan designes og dimensjoneres. Dette er helt sentralt for å kunne tilby fremtidens Internett-tjenester med tilfredsstillende kvalitet på en økonomisk gunstig måte. I dagens telenett svitsjes pakker ved bruk av elektronikk, selv om de overføres via optiske fibere. På grunn av den forventede økende trafikkmengden i Internett, vil de elektroniske svitsjene bli flaskehalser i fremtiden. Svitsjer basert på optisk teknologi er sett på som en av de mest lovende mulighetene for å overkomme denne flaskehalsen.

Tjenestedifferensiering
Øverby har spesielt studert hvordan tjenestedifferensiering kan realiseres i slike nett. Tjenestedifferensiering er nødvendig for å kunne støtte opp om det økende antallet kritiske tjenester som for eksempel telefoni, nødtjenester og sanntidsvideo, men også for å utnytte nettet best mulig økonomisk. Øverby har også foreslått og studert en ny teknikk som benytter redundans på nettverkslaget til å bedre tjenestekvaliteten i optiske pakkenett. Videre presenterer avhandlingen flere analytiske modeller som kan benyttes til å dimensjonere et optisk pakkenett.

Avhandlingen
Avhandlingen har tittelen «Quality of service differentiation, teletraffic analysis and network layer packet redundancy in optical packet switched networks / Differensiering av tjenestekvalitet, trafikkanalyse og pakkeredundans i optiske pakkesvitsjede nett». Deler av oppgaven har vært publisert internasjonalt i tidsskrifter og på konferanser. Arbeidet er utført ved Institutt for telematikk, NTNU, med førsteamanuensis Norvald Stol som hovedveileder og professor II Dag Roar Hjelme som medveileder. Arbeidet er finansiert av Telenor R&D og Institutt for telematikk, NTNU. Harald Øverby er sivilingeniør (2002) fra Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk, NTNU. Han er for tiden ansatt som stipendiat ved Institutt for telematikk, NTNU. Disputas for graden PhD vil finne sted 17.juni.

Hentet fra NTNU 17. juni 2005

Harald Øverby gratuleres med vel overstått prøveforelesning «Routing Strategies in Ad-hoc Networks», disputas «Quality of Service Differentiation, Teletraffic Analysis and Network Layer Packet Redundancy in Optical Packet Switched Networks» og påfølgende grilling av opponenter. Han har gjort en kjempegod innsats gjennom de siste 2,5 år og irettesatte til salens humring opponenten på hans siste spørsmål. Lykke til videre.

(Adresseavisen) På syv år har Harald Øverby (25) tatt sivilingeniørstudiet, blitt bachelor i samfunnsvitenskap og tatt doktorgraden.

Sannsynligvis er Øverby den yngste doktorand NTNU har utdannet. Selv om han er det akademiske svaret på Petter Solberg og skal disputere på fredag, har han tid til en prat med Adresseavisen. De fleste synes det er stritt nok å ta sivilingeniørstudiet på fem år, og bare et fåtall klarer seg med de stipulerte tre år for doktoravhandlingen. Men samtidig som Øverby knappet ned tiden med to år, tok han psykologi grunnfag, økonomi mellomfag og litt kjemi.

Eget tempo
Hans råd til folk som sliter med å få ting unnagjort er god planlegging og motivasjon.
– Det er mange som surrer og ikke tar tak i oppgavene. Folk må finne sin egen kapasitet og eget tempo. Skulle jeg skulle gjort dette saktere, ville det nok blitt litt kjedelig, sier Øverby.
– Jeg har en sterk motivasjon, men kan også bli demotivert til tider. Da er det godt å få positiv tilbakemelding. Det gir påfyll når du oppdager at noen er interessert i det du holder på med. Som siv.ing-student jobbet han 50-60 timer i uka, som stipendiat er det blitt 60-70 timer. Morgenfugl er han ikke, kommer gjerne i 10-11-tiden, og jobber til 19-20-tiden.

Raskere enn andre
– På skolen oppdaget jeg at jeg regnet raskere enn de andre. Men det var ikke aktuelt å bytte klasse. Det var da jeg kom til NTNU at jeg skjønte at det gikk an å skru opp tempoet. Det startet med at jeg tok noen fag ekstra. Så ble det til at jeg komprimerte andre-, tredje- og fjerdeåret til to år.
– I stedet for å gruble i fem dager, kan det holde med noen timer. Til å begynne med leverte jeg besvarelser selv om jeg ikke var 100 prosent fornøyd. Jeg sparte mye arbeid på å få tilbakemeldinger. Nå jobber jeg i et veldig godt fagmiljø med mange flinke folk, da passer jeg på å være veldig åpen for faglige råd, tips om arbeidsmetoder og generell livsvisdom. Doktoravdhandlingen hans handler om en ny måte å bygge internett på. I stedet for komplisert elektronikk i knutepunktene, ser Øverby for seg optiske løsninger er billigere og har større kapasitet. Fortsatt er IT-bransjen så treg at Øverby ikke har fått noen jobbtilbud .Det gjør ikke noe, for egentlig har Harald mest lyst på en akademisk karriere.

Hentet fra Adresseavisen 14. juni 2005

(Universitetsavisa) Harald Øverby (25) fosset gjennom sivililingeniørstudiet og tok en bachelor i samfunnsvitenskap på si. Førstkommende fredag disputerer han for PhD-graden med en avhandling om framtidens internettjenester.

Så langt vi kjenner til, er Øverby yngstemann som disputerer for doktorgraden ved NTNU. Etter dagens undervisningssystem går det heller ikke an å bli særlig kjappere.

Noen snarveier
Øverby startet på sivilingeniørstudiet i datateknikk i 1998 og valgte spesialisering i telematikk i tredje årskurs. Året etter var han ferdig utdannet sivilingeniør, ett år før den normerte tida. Samtidig gjennomførte han grunnfag i psykologi, mellomfag i økonomi samt et kjemikurs. Han begynte på doktorgraden i 2002 og ble ferdig med avhandlingen for noen måneder siden, igjen et drøyt år foran normert tid.
– Det er bare å bøye seg i støvet, og understreke at slike studenter vil NTNU gjerne ha flere av! Men hvordan har du fått til dette?

Allsidig
– Jeg liker å lese, spesielt faglitteratur om teknologi, sier doktoranden enkelt. Han forteller at studiene har blitt en livsstil.
– Men det betyr ikke at jeg sitter med nesa i boka til enhver tid. Det blir mye fritid også, med trening, dataspill, fiske og andre sysler. Heldigvis har jeg en samboer som også er i miljøet her, og som nettopp har startet på en doktorgrad i datateknikk. Sånt hjelper godt på motivasjonen!

Olympisk mester
Videre forteller Øverby at han gjennomførte videregående skole på Elverum, på helt vanlig måte, og på vanlig tid. Men også der utmerket han seg, ved å vise en spesiell interesse for kjemi. Det førte til en andreplass i en nasjonal prøve i kjemi, og en bronseplass sammen med 60 andre ungdommer på Kjemiolympiaden i Australia!
– Jeg syntes kjemi var veldig morsomt på videregående, og prøvde meg på et kjemifag ved NTNU også. Men det var ikke så morsomt lenger. Data og telekommunikasjon er morsommere, bedyrer det unge forskertalentet.

Mye som frister
Disputasen neste fredag setter i hvert fall en foreløpig strek for sju års sammenhengende studier og framtida er vidåpen.
– Hva skal NTNU gjøre for å beholde deg her?
– Jeg har søkt en postdoc-stilling i telematikk og en undervisningsstilling ved Høgskolen i Hedmark, og har lyst på begge deler. Jeg trives godt i Trondheim, men begynner også å føle hjemlengsel. Her ved NTNU nyter jeg godt av et etablert fagmiljø. Høgskolen har et spedere fagmiljø, men jeg har muligheten til å påvirke og få det til å vokse. Gjennom doktorgradsarbeidet har jeg lært å jobbe selvstendig, så jeg kan sikkert forske de fleste steder. Det blir likevel et tap å miste den raske tilgangen til dyktige fagfolk. NTNU har tross alt det beste fagmiljøet i landet.

Internettarkitektur
Han har noen dager å bestemme seg på ennå. Aller først skal Øverby forsvare avhandlingen sin, som har tittelen Differensiering av tjenestekvalitet, trafikkanalyse og pakkeredundans i optiske pakkesvitsjede nett. Deler av oppgaven har vært publisert i internasjonale tidsskrift og på konferanser. Arbeidet er utført ved Institutt for telematikk, med førsteamanuensis Norvald Stol som hovedveileder og professor II Dag Roar Hjelme som medveileder. Arbeidet er finansiert av Telenor R&D og Institutt for telematikk, NTNU.
– Jeg arbeider med framtidas internettarkitektur og muligheten for å bytte ut elektronikk med optisk teknologi. Fordelen er en betydelig kapasitetsøkning på nett-trafikken. Ulempen er at optiske løsninger er mye dyrere, i hvert fall på kort sikt, forklarer PhD-kandidaten.

Hentet fra Universitetsavisa 10. juni 2005