Sverre Magnus

Kronprins Haakon Magnus og kronprinsesse Mette-Marit er blitt foreldre igjen. Norges nummer tre i arverekkefølgen ble født 3. desember 2005 og han blir hetende Sverre Magnus. Det er bare å gratulere de lykkelige foreldre og storesøster prinsesses Ingrid Alexandra.

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

En måned igjen

Idag er det kun en måned igjen til den forhatte bomringen i Trondheim forsvinner. Og det forhåpentligvis til evig tid. Skremselspropaganda om 8000 flere biler i Midtbyen har jeg liten tro på. Statens Vegvesen må heretter hente pengene sine fra nasjonale vegbudsjetter, og ikke bruke bompenger som melkeku. Bompenger koster mye i administrasjon og er urettferdig fordi den rammer mennesker som tilfeldigvis bor i nærheten av en bom.

Skrevet i Bil | Legg igjen en kommentar

Ramaskrik om vær

icebear.jpgNå begynner jeg å bli mektig lei at mediene alltid skriker ut hver gang det er antydning til at det kan bli litt spennende vær. Igår meldte flere aviser med store overskrifter at Trøndelag vil få 60 cm snø i natt og imorgen. Fakta er at det ikke har snødd et gram. Jeg synes faktisk at de bør passe seg for å hause opp værsituasjonen. Det er faktisk personer som lar sine beslutninger styres av slike utsagn. Ikke meg heldigvis, for jeg tror ikke lenger på værspådommene. Men dessverre går det utover også oss indirekte. I fjor var det samme leksa. Avisene skrev at imorgen blir det storm og uvær og helt forferdelig. Jeg skulle tilfeldigvis til Oslo nettopp denne dagen, og en jeg kjenner hadde tenkt å sitte på. Det ble det ikke noe av, fordi foreldrene hadde sett på TV2! Stakkaren som skulle få en rask og behagelig tur nedover ble kommandert til å ta tog. For sakens skyld kan jeg opplyse om at det ikke var annet enn overskyet neste dag.

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Feil på fullstørrelse bilder

Hei. For noen uker siden oppdaget jeg at det ikke var mulig å vise fullstørrelse bilder som tilhørte gallerier eldre enn sommeren 2005. Dette skyldes at serveren ble byttet og at det på et eller annet muffens vis klarte alle fullstørrelse bilder å bytte fra store til små bokstaver i filnavnene. Problemet skal nå være løst på de aller fleste albumene. Meld fra om dere oppdager noen album som jeg har oversett.

Skrevet i Meldinger | Legg igjen en kommentar

Wie Computer Skispringer sehen

(Doppelpunkt) Im November besuchte eine kleine Delegation des Sør-Trondelag University College den Fachbereich Informatik der Fachhochschule. Sie kamen nur für eine knappe Woche, aber diese Tage waren trotz einiger Freizeitaktivitäten sehr arbeitsintensiv.

SorTrondelag.jpg

Die vier Studenten und ein wissenschaftlicher Mitarbeiter um Professor Jan Nilsen tauschten sich in Sankt Augustin mit der Gruppe um Professor Rainer Herpers aus. Es ging dabei um das gemeinsame Forschungsprojekt «Motion tracking and analysis of ski jumpers». Die Informatiker begeben sich jedoch nicht wirklich auf das Gebiet der Trainingslehre in den Sportwissenschaften. Vielmehr beschäftigt sie das Thema Videoerkennung und Sequenzanalyse durch den Computer. Insbesondere diente der Aufenthalt dazu, die bisherigen Ergebnisse im Immersion Square, und damit in einem dreidimensionalen Raum, zu visualisieren. Der Skispringer flog also virtuell im Immersion Square durch die Luft, was die verschiedenen Projektarbeiten aus Norwegen in Sankt Augstin erst richtig zum Laufen gebracht hat.

Lebendige Kooperation
Der Deutsche Akademische Austauschdienst fördert das Projekt im Rahmen des projektbezogenen Partnerschaftsprogramms (PPP). Nilsen war bereits zum zweiten Mal in Sankt Augustin. Und seit das Projekt läuft, war schon eine Reihe von Informatikstudenten für ein Semester an der norwegischen Partnerhochschule. So etwas Johannes Hörle, der über das europäische Erasmus-/Sokrates-Programm ein Jahr dort verbrachte. Und genau das ist es auch, was sich Professor Kurt-Ulrich Witt, Dekan des Fachbereichs, von Hochschulkooperationen wünscht: «Wir haben ein Interesse an intensiven Kooperationen mit Studierenden- und Dozentenaustausch. Es geht nicht um den Austausch von Höflichkeiten.» Und in diesem Sinne machten sich die Informatiker der beiden Hochschulen nach dem Fototermin und einer kurzen Vorstellung der FH durch Vera Schneider (Akademisches Auslandsamt) an die Arbeit.

Hentet fra Doppelpunkt 23. november 2005

Skrevet i AITeL, Nyheter | Legg igjen en kommentar

Aldri hatt så mange forskere

(Høgskoleavisa i Trøndelag) Høgskolen i Sør-Trøndelag setter i år ny rekord når det gjelder antall doktorgradskandidater. Det kan fastslås selv om høgskolen ikke har en sentral oversikt over stipendiatene.

Nylig møttes de fleste av HiST-stipendiatene til en samling for å finne ut av felles problemstillinger. Dette skyldes en lang rekke ulike finansieringsordninger, og at arbeidsavtalene er avtalt lokalt på avdelingene og ikke sentralt. Etter en gjennomgang viser det seg at tallet ligger på om lag 40 – om man ikke teller med dem som har levert sin doktorgradsoppgave, og nå venter på å disputere. I følge forskningskoordinator Ester Hasle ved HiST har antallet aldri vært større. Rektor Torunn Klemp tror at antallet kan bli enda større neste år, noe som illustrerer hvor mye det satses på forskerutdanning.
– Vi bruker ti millioner kroner av egne midler til å lønne stipendiater i inneværende år. Neste år vil vi antakelig bruke 12 millioner, i tillegg til at vi fikk to ekstra stipendiatstillinger over statsbudsjettet. Vi vil prøve å knytte nye stipendiater til allerede eksisterende forskningsmiljøer for å få mest mulig effekt og kraft, sier HiST-rektoren.

Stipendiater ved HiST
Følgende stipendiater er nå i gang med sitt doktorgradsarbeid:

Avdeling for teknologi:
Anders Lilleby – materialteknologi
Ekatarina S. Bjørnåli – entreprenørskap
Harald Høgseth – bygningsvern
Mette Bye – bygningsvern

Avdeling for lærer- og tolkeutdanning:
Calle Dons – IKT-støttet lærerutdanning
Heidi Måsøval – fagdidaktikk i lærerutdanning for døve
Snefrid Tislevoll – ledelse og administrasjon i skolen
Jardar Cyvin – naturfag
Hege Myhre – skoleledelse
Vivi Nilsen – praksisfeltet – en øvingsarena eller læringsarena?
Dagrun Sjøhelle – internett som læringsarena for lærerstudenter
Oddrun M. Bråten – felles religions- og livssynsundervisning i det flerkulturelle klasserom
Kari Berg – Skolelivet til barnevernets institusjonsungdommer

Avdeling for sykepleie:
Hans Tore Mogård – sykepleie
Toril Elstad – sykepleie
Beate André – hvordan sykepleiere og leger møter døden
Jorunn Andrea Brænd – modernisering av helsevesenet – relasjoner mellom sentrale aktører

Avdeling for mat- og medisinsk teknologi:
Randi Holt Utne – molekylære mekanismer ved myelmotaose
Øystein Olsen – diffusjon tensor ­ MR for funksjonsavbildning i hjernen
Berit Brattheim – helserelatert livskvalitet for ca. mammae pasienter ved ulike behandlingsregimer (radiograf)
Randi Eide Johansen – helserelatert livskvalitet for ca. mamae pasienter ved ulike behandlingsregimer (radiograf)
Kari Ravn Eide – framtidas operasjonsstue
Hilde Kjelstad Berg – bildediagnostikk

Avdeling for helse- og sosialfag:
Ann Karin Stensdotter – leddstabilitet og muskelaktiveringsmønster
Wenche Malmedal – overgrep mot eldre i institusjon
Kjersti Vik – eldres erfaring med rehabilitering
Randi Juul – barnevernsarbeiderens barneperspektiv
Asgerdur Bjaradottir Bjarklind – omsorg for andre – ivaretakelse av egen helse
Monica Lillefjell – ergoterapi
Sissel Alsaker – ergoterapi
Jon Øygarden – audiologi
Jorun Bjordal – barn og unge

Trondheim økonomiske høgskole:
Fay Giæver – organisasjon og ledelse
Tina B. Aune – innovasjon og ledelse
Frode Svendsen – bedriftsøkonomisk analyse
Erlend Dehlin – ledelse og administrasjon i helsesektoren

Avdeling for Informatikk og e-læring:
Atle Nes – IT og helse
Ivar Ørstadvik – E-læring
Ola T. Atkinson – E-læring

Stipendiater HiNT
Også ved Høgskolen i Nord-Trøndelag er forskerutdanning høyt prioritert. Tallet stipendiater ligger bare litt under det HiST kan vise til, og flere er i ferd med å avslutte doktorgradsarbeidet.

Aune, Tore Kristian – kroppsøving, Levanger
Berg, Anne Grete – farmakologi, Namsos
Birkeland, Nina – internasjonalt arbeid, Steinkjer
Bratberg, Grete Helen – sykepleie, Levanger
Børve, Hege – ledelse og likestilling, Levanger
Dunfjeld, Sigbjørn – sørsamisk, Levanger
Grande, Jorunn – landbruksøkonomi, Steinkjer
Groven, Berit – pedagogikk,Levanger
Haug, Heidi – psyk. helsearbeid, Namsos
Heimburg, Erna von – kroppsøving, Levanger
Iversen, Kjærand – matematikk, Levanger
Iversen, Kjærand – matematikk/didaktikk, Levanger
Johansen, Oddbjørn – profesjonskunnskap, Namsos
Kjølsvik, Idar – religion, Levanger
Kolås, Line – IT, Steinkjer
Kristensen, Guro Korsnes – helse og kultur, Levanger
Lines, Rune – ledelse, Levanger
Lyngstad, Idar – kroppsøving, Levanger
Moa, Pål F. – biologi, Steinkjer
Moe, Anne – helsefag II, Namsos
Munkvold, Glenn – IT, Steinkjer
Maasø, Anne Grete – sykepleie, Namsos
Nilsen, Rune Åkvik – sosiologi, Steinkjer
Nilssen, Trond Risto – menneskerettigheter, Levanger
Nordtug, Bente – sykepleie, Levanger
Rangul, Vegar – didaktikk, Levanger
Reinertsen, Anne Beate – pedagogikk, Levanger
Romstad, Anne-Berit – veterinærmedisin, Namsos
Rygg, Lisbeth Ø. – Sykepleie, Namsos
Saur, Ellen – pedagogisk utviklingsarbeid, Namsos
Skevik, Trond Olav – IT, Steinkjer
Toldnes, Bård – motorhistorie, Levanger
Vada, Ragnhild – jus, Steinkjer
Velde, Boye – kroppsøving, Levanger
Wannebo, Wenche – sykepleie, Namsos
Zeiss, Daniel – galenisk farm., Namsos

Stipendiater ved DMMH
Fire av de ansatte ved Dronning Mauds Minne Høgskole er i gang med sitt doktorgradsarbeid. Ved førskolelærerutdanningen har følgende startet på sitt arbeid frem mot en doktorgradsoppgave:

Monica Selan – pedagogikk
Ellen Beate Sandseter – fysisk fostring
Astri Ramsfjell – norsk
Gro Underland – samfunnsfag

Hentet fra Høgskoleavisa i Trøndelag 14. november 2005

Skrevet i AITeL, Nyheter | Legg igjen en kommentar

Uenig om tester

(Høgskoleavisa i Trøndelag) Da HiSTs Avdeling for Informatikk og E-læring (AITeL) nylig inviterte alle høgskolens ansatte til seminar om såkalt automatiserte tester, møtte det opp femti nysgjerrige høgskoleansatte. Men ingen fra lærerutdanninga. Tilfeldig? Neppe.

rundebord.jpg

En gruppe ved AiTeL som har tatt i bruk automatisk testing av studentens kunnskaper, mener selv de har oppnådd gode resultater. Tanken bak endagsseminaret var å overføre kunnskaper om denne metoden til de andre avdelingene ved HiST. Metoden er langt fra ny, og har vært i bruk i skoleverket og ellers i samfunnet i flere tiår. Blant annet brukes slike forenklede tester ved førerprøven, der eleven skal krysse av riktig svar blant flere alternativer. Det som AITeL mener er nytt, er utviklingen av dataverktøyet. Ved å lage et antall spørsmål som man vil finne ut om studenten kjenner svaret på, kan man etter at svaret er avgitt, på et sekund finne ut hvor nivået ligger, og deretter tilpasse undervisninga og veiledninga. Ved AITeL har slike automatiske tester – eller flervalgtester som de også kalles – vært i bruk en god stund – med gode resultater, mener høgskolelektor Truls Fretland. Arrangøren av endags-seminaret som presenterte testverktøyet, var både overrasket og skuffet over at ingen fra lærerutdanninga møtte fram. Og ved henvendelser til ALT, ble det klart at denne testmetoden ikke står særlig høyt i kurs, og at dette er grunnen til at ingen kom. For å finne ut hva motstanden består i, tok Høgskoleavisa med Truls Fretland til lærerutdannerne, slik at de i alle fall fikk anledning til å diskutere om dette er en metode å satse på, eller om flervalgstester er nok et sprell for å markedstilpasse høgskolen. Når sant skal sies – og det skal det jo – var det heller ikke enkelt å finne noen ved lærerutdanninga som var villig til å diskutere spørsmålet med AITeL. Men én fant vi da til slutt – nemlig høgskolelektor Bente Bolme Moen som har pedagogikk som sitt fagfelt. Og slik gikk det:

Truls: – Vi ved AITeL tror ikke vi har funnet opp kruttet, men at vi med dagens dataverktøy er i stand til å måle studentens faktiske kunnskaper på en rask og effektiv måte. Naturligvis ligger hemmeligheten i spørsmålene. Spørsmålene må være uhyre gjennomtenkte og relevante, og de må avdekke det vi er ute etter. Når en slik test foregår i en datasal, kan vi også bruke andre elementer enn bare skriftlige spørsmål. Vi kan spille av lys eller vise film eller spille musikk – og studenten kan svare. Ved å sammenholde med fasiten får vi øyeblikkelig vite om studenten har fått med seg det essensielle, eller om det er store huller. Så kan vi etterpå legge opp undervisninga i tråd med det.

Bente: – Den typen kunnskap som avdekkes ved slike tester, er ikke særlig relevant i forhold til å lage gode lærere for skoleverket. For å bli en god lærer, kreves det langt mer enn å svare på en flervalgstest. En lærer må ha innsikt i et stort spekter av kunnskap, og ved lærerutdanninga bruker vi lite energi på å sjekke faktisk kunnskap. En lærers viktigste verktøy er språket, og vi bruker heller tida på å la studentene utvikle refleksjon og kommunikasjon. Å bruke slike tester vil ikke fortelle noe om en student er egnet som lærer. Flervalgstester er ingen ny vitenskap. Det er bare at vi ved lærerutdanninga ikke ser noen særlig verdi med dem. Det tror jeg er årsaken til at ingen fra lærerutdanninga kom på seminaret.

Truls: – Vi mener jo heller ikke at flervalgstester er det eneste saliggjørende. Vi ser ikke på disse testene som den eneste måten å måle studentens kunnskap på. Men testene kan være et nyttig supplement. La oss si at 30 prosent av prøvene er slike tester. Da vil utdanninga spare mye tid og ressurser på å få svarene med det samme, og jeg ser heller ikke bort fra at det ligger læring i å få vite resultatene med en gang.

Bente: – Jeg avviser ikke at slike tester kan være nyttige for noen studieretninger, men jeg ser ikke hva de kan tilføre lærerutdanninga. Noe av det viktigste vi driver med, er å lære studentene å møte elever i skolen. Vi bruker helt andre metoder. For eksempel etablerer vi diskusjonsgrupper med tre-fire studenter i hver, som får i oppgave å problematisere. Det kan for eksempel dreie seg om «Ungdom og forbruk» eller «Gruppepress». Studentene må da delta i diskusjonen – skriftlig på nettet – og argumentere for og imot. Vi lærere ser hva de legger vekt på og hvordan de argumenterer. Deretter kan vi gå inn og veilede. Det er klart det ligger mye mer læring i det. Da må studentene bruke hodet til å reflektere og tenke, ikke bare å huske svaret på et spørsmål – som i bunn og grunn er det flervalgstesten dreier seg om.

Truls: – Grunnen til at jeg som lærer begynte med disse testene, var at jeg oppdaget at jeg brukte tida mi feil. Jeg brukte lang tid på å rette studentenes øvingsoppgaver, verdifull tid jeg kunne brukt til veiledning. Nå gjør datamaskina jobben på sekunder.

Bente: – Like fullt bruker du mye tid på å lage spørsmål til testen. For spørsmålene må være vanntette. Det går ikke an å lage spørsmål som kan tolkes?

Truls: – Til å begynne med brukte jeg en del tid. Men etter hvert bygger vi opp en database med spørsmål, som gjør at sjansen for å svare riktig etter å ha pugget – og ikke ha forstått – er minimal. Dessuten har jeg ingen prestisje i dette. Om svært mange studenter bommer på et spørsmål, kan det jo være spørsmålet det er noe galt med. Det kan rett og slett være et for dårlig spørsmål, og da må det lukes ut. Dessuten hører jeg det du sier om hvordan en student skal lære å bli lærer. Jeg påstår ikke at dette passer like godt til alle avdelinger og alle studentgrupper. Men det kan vi bare finne ut hvis vi snakker sammen. Vi er tross alt én høgskole, og dette dreier seg om metoder for læring?

Bente: – Du kritiserer oss for at vi ikke kom på seminaret?

Truls: – Vi trenger slike motforestillinger som du reiser nå. Det kan hende at vi blir for begeistret fordi vi sparer tid og får raske svar. Det kan også tenkes at vi bruker denne typen tester for ofte. Eller for lite. I en slik sammenheng kunne dere som er skeptikere vært nyttig å snakke med.

Bente: – Jeg tror ikke flervalgstester er noe for oss. Jeg må si det. På den annen side – vi burde ha deltatt på seminaret. Vi har opplagt noe å lære av hverandre, og skal vi ha en mening om testene dere har laget, bør vi vite hva vi snakker om. Du skal få et poeng der.

Hentet fra Høgskoleavisa i Trøndelag 14. november 2005

Skrevet i AITeL | Legg igjen en kommentar

Fotoalbum igang igjen

Hei da skal fotoalbumet være igang igjen. Meld fra til meg dersom dere merker noen problemer.

Skrevet i Meldinger | Legg igjen en kommentar

Varslet nedetid på fotoalbum

Fotoalbumet blir borte fram til onsdag grunnet utskifting av DNS server og opprydning på serverrommet. Bildene vil altså være tilbake igjen mot slutten av uken hvis alt går etter planen.

Skrevet i Meldinger | Legg igjen en kommentar

Offline files

Ønsker du å ha tilgang til hjemmekatalogen din på serveren selv når du ikke er tilkoblet nettet, da er Offline files noe for deg. Dette er en innebygget tjeneste i Windows XP som kan aktiveres for filer og mapper. De vil få et lite symbol ved siden av seg. Du merker ingen forskjell enten du er tilkoblet eller frakoblet nettet. Hjemmekatalogen forblir tilgjengelig uansett. Det kan settes opp til synkronisering f.eks. hver gang du logger på eller av maskinen. Ved synkronisering vil endrede, slettede eller nye filer bli oppdatert, slettet eller overført. Du kan dermed jobbe hjemme uten nettverk og filene oppdateres automatisk når du plugger maskinen inn på jobben. Hvis du synes Offline files i Windows XP er litt treg og ønsker flere funksjoner kan du sjekke ut Network/Unplugged 5.0 fra Mobiliti.

Skrevet i Data | Legg igjen en kommentar