(Høgskoleavisa i Trøndelag) Da HiSTs Avdeling for Informatikk og E-læring (AITeL) nylig inviterte alle høgskolens ansatte til seminar om såkalt automatiserte tester, møtte det opp femti nysgjerrige høgskoleansatte. Men ingen fra lærerutdanninga. Tilfeldig? Neppe.
En gruppe ved AiTeL som har tatt i bruk automatisk testing av studentens kunnskaper, mener selv de har oppnådd gode resultater. Tanken bak endagsseminaret var å overføre kunnskaper om denne metoden til de andre avdelingene ved HiST. Metoden er langt fra ny, og har vært i bruk i skoleverket og ellers i samfunnet i flere tiår. Blant annet brukes slike forenklede tester ved førerprøven, der eleven skal krysse av riktig svar blant flere alternativer. Det som AITeL mener er nytt, er utviklingen av dataverktøyet. Ved å lage et antall spørsmål som man vil finne ut om studenten kjenner svaret på, kan man etter at svaret er avgitt, på et sekund finne ut hvor nivået ligger, og deretter tilpasse undervisninga og veiledninga. Ved AITeL har slike automatiske tester – eller flervalgtester som de også kalles – vært i bruk en god stund – med gode resultater, mener høgskolelektor Truls Fretland. Arrangøren av endags-seminaret som presenterte testverktøyet, var både overrasket og skuffet over at ingen fra lærerutdanninga møtte fram. Og ved henvendelser til ALT, ble det klart at denne testmetoden ikke står særlig høyt i kurs, og at dette er grunnen til at ingen kom. For å finne ut hva motstanden består i, tok Høgskoleavisa med Truls Fretland til lærerutdannerne, slik at de i alle fall fikk anledning til å diskutere om dette er en metode å satse på, eller om flervalgstester er nok et sprell for å markedstilpasse høgskolen. Når sant skal sies – og det skal det jo – var det heller ikke enkelt å finne noen ved lærerutdanninga som var villig til å diskutere spørsmålet med AITeL. Men én fant vi da til slutt – nemlig høgskolelektor Bente Bolme Moen som har pedagogikk som sitt fagfelt. Og slik gikk det:
Truls: – Vi ved AITeL tror ikke vi har funnet opp kruttet, men at vi med dagens dataverktøy er i stand til å måle studentens faktiske kunnskaper på en rask og effektiv måte. Naturligvis ligger hemmeligheten i spørsmålene. Spørsmålene må være uhyre gjennomtenkte og relevante, og de må avdekke det vi er ute etter. Når en slik test foregår i en datasal, kan vi også bruke andre elementer enn bare skriftlige spørsmål. Vi kan spille av lys eller vise film eller spille musikk – og studenten kan svare. Ved å sammenholde med fasiten får vi øyeblikkelig vite om studenten har fått med seg det essensielle, eller om det er store huller. Så kan vi etterpå legge opp undervisninga i tråd med det.
Bente: – Den typen kunnskap som avdekkes ved slike tester, er ikke særlig relevant i forhold til å lage gode lærere for skoleverket. For å bli en god lærer, kreves det langt mer enn å svare på en flervalgstest. En lærer må ha innsikt i et stort spekter av kunnskap, og ved lærerutdanninga bruker vi lite energi på å sjekke faktisk kunnskap. En lærers viktigste verktøy er språket, og vi bruker heller tida på å la studentene utvikle refleksjon og kommunikasjon. Å bruke slike tester vil ikke fortelle noe om en student er egnet som lærer. Flervalgstester er ingen ny vitenskap. Det er bare at vi ved lærerutdanninga ikke ser noen særlig verdi med dem. Det tror jeg er årsaken til at ingen fra lærerutdanninga kom på seminaret.
Truls: – Vi mener jo heller ikke at flervalgstester er det eneste saliggjørende. Vi ser ikke på disse testene som den eneste måten å måle studentens kunnskap på. Men testene kan være et nyttig supplement. La oss si at 30 prosent av prøvene er slike tester. Da vil utdanninga spare mye tid og ressurser på å få svarene med det samme, og jeg ser heller ikke bort fra at det ligger læring i å få vite resultatene med en gang.
Bente: – Jeg avviser ikke at slike tester kan være nyttige for noen studieretninger, men jeg ser ikke hva de kan tilføre lærerutdanninga. Noe av det viktigste vi driver med, er å lære studentene å møte elever i skolen. Vi bruker helt andre metoder. For eksempel etablerer vi diskusjonsgrupper med tre-fire studenter i hver, som får i oppgave å problematisere. Det kan for eksempel dreie seg om «Ungdom og forbruk» eller «Gruppepress». Studentene må da delta i diskusjonen – skriftlig på nettet – og argumentere for og imot. Vi lærere ser hva de legger vekt på og hvordan de argumenterer. Deretter kan vi gå inn og veilede. Det er klart det ligger mye mer læring i det. Da må studentene bruke hodet til å reflektere og tenke, ikke bare å huske svaret på et spørsmål – som i bunn og grunn er det flervalgstesten dreier seg om.
Truls: – Grunnen til at jeg som lærer begynte med disse testene, var at jeg oppdaget at jeg brukte tida mi feil. Jeg brukte lang tid på å rette studentenes øvingsoppgaver, verdifull tid jeg kunne brukt til veiledning. Nå gjør datamaskina jobben på sekunder.
Bente: – Like fullt bruker du mye tid på å lage spørsmål til testen. For spørsmålene må være vanntette. Det går ikke an å lage spørsmål som kan tolkes?
Truls: – Til å begynne med brukte jeg en del tid. Men etter hvert bygger vi opp en database med spørsmål, som gjør at sjansen for å svare riktig etter å ha pugget – og ikke ha forstått – er minimal. Dessuten har jeg ingen prestisje i dette. Om svært mange studenter bommer på et spørsmål, kan det jo være spørsmålet det er noe galt med. Det kan rett og slett være et for dårlig spørsmål, og da må det lukes ut. Dessuten hører jeg det du sier om hvordan en student skal lære å bli lærer. Jeg påstår ikke at dette passer like godt til alle avdelinger og alle studentgrupper. Men det kan vi bare finne ut hvis vi snakker sammen. Vi er tross alt én høgskole, og dette dreier seg om metoder for læring?
Bente: – Du kritiserer oss for at vi ikke kom på seminaret?
Truls: – Vi trenger slike motforestillinger som du reiser nå. Det kan hende at vi blir for begeistret fordi vi sparer tid og får raske svar. Det kan også tenkes at vi bruker denne typen tester for ofte. Eller for lite. I en slik sammenheng kunne dere som er skeptikere vært nyttig å snakke med.
Bente: – Jeg tror ikke flervalgstester er noe for oss. Jeg må si det. På den annen side – vi burde ha deltatt på seminaret. Vi har opplagt noe å lære av hverandre, og skal vi ha en mening om testene dere har laget, bør vi vite hva vi snakker om. Du skal få et poeng der.
Hentet fra Høgskoleavisa i Trøndelag 14. november 2005